I et lite vindu i covidnedstengningene i september 2020 møttes Julia og Kristian. Julia parkerte en bulkete og rustet Skoda (full av kunst) og møtte Kristian i Markveien. Etter et par øl på Mir klarte Kristian å lure med seg Julia ned i kjellerpuben O'Reillys for å se Østerrike - Norge. Norge tapte, men Kristian vant. 

Vi hadde mange ting til felles, men det aller første var vår felles kjærlighet til Zambia. Og det til tross for at vi begge hadde fått passene våre frastjålet på det samme kjøpesenteret i Lusaka. 

Det tok ikke veldig lang tid før vi var et par. Deretter gikk det slag i slag utover høsten og vinteren med hyttekontor (i beste covid-ånd), skiturer, fjellturer og koselige arbeidsdager i en litt for liten leilighet på Sinsen. 

Sommeren 2022, et par dager før vi skulle fly til Rwanda, meldte Julia at "testen er positiv". Kristian, som visste at hele reisen til Afrika ville gå i vasken med en positiv covid-test,  gikk rett i kjelleren. Men det var ikke en covid-test. Det var en graviditetstest som viste at en ønsket liten guttepjokk var på vei.

Edgar ankom verden i spagaten, og snudde opp ned på livet vårt. To år senere kom en hårete pjokk til verden i all hast - og siden har det vært et herlig og hektisk kaos. Vi elsker det! Sommeren 2027 sier vi at de er store nok til å bli med til mors andre hjemland - for å feire mamma og pappa. 

Vi vil feire kjærligheten med dere på et sted vi begge elsker. Og det er vel en gammel tradisjon å gifte seg i brudens bygd?